Det er desember og mange skriver seg ønskeliste. Hvis jeg skulle kommet med ett eneste ønske til julenissen (les: politiske beslutningstakere), så har jeg følgende ønske i år:

At skolene får øremerkede midler til forebyggende arbeid med livsmestring og inkludering i skolen.

Som organisasjon erfarer vi at kommunene står i en ekstremt stram økonomi, og må konsentrere seg om å innfri lovpålagte oppgaver. Det fører til at vi opplever rekordmange skoler som tar kontakt fordi de ikke har ressurser til å drive MOTs programmer videre.

Opplæringslovens formålsparagraf er tydelig «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.»

Vi vet ikke om noen viktigere oppgave i samfunnet vårt enn å gjøre fremtidens barn og unge rustet for å møte livet. En oppgave vi har ansvar for sammen som samfunn, men som i stor grad er lagt på skolene våre - de samme skolene som opplever stort press med økonomiske nedskjæringer, bemanningsutfordringer og økende krav til inkludering og trygge skolemiljø.

Alle er enig i at det å forebygge at barn og unge faller utenfor er en viktig og god prioritering. Men hvordan forsvarer vi samtidig da at verktøy som bidrar til dette kuttes bort? Programmer som MOT tilbyr - som i over 28 år har styrket ungdoms robusthet og skapt inkluderende klassemiljø.

Når jeg ser tilbake på hva MOT har betydd for meg, kjenner jeg på et stort ansvar for å gi den samme opplevelsen videre. Derfor ønsker jeg å takke alle dere på MOT-laget for at dere står sammen med oss i dette viktige arbeidet. Dere gir oss pågangsmot til å fortsette slik at barn og ungdoms stemmer blir lyttet til.

Nå drømmer jeg om å invitere hele MOT-laget og alle landets ungdommer til et stort fakkeltog. Og da skal det stå på ungdommens faner: «ikke glem oss»

Mens vi venter på fakkeltoget, ønsker jeg dere en riktig god jul og et nytt år som gir håp for endring!