KRONIKK av MOTs politiske rådgiver og myndighetskontakt Amal Abdinur.

Som norsk-somalier vet jeg hva rollemodeller betyr. Å se noen som ligner deg selv være synlig og engasjert i samfunnet. Å tenke: da er det plass til meg også. Det gir deg mot til å drømme stort. Og troen på at du kan få til det du brenner for.

Jeg har sett hvilken effekt Marian har hatt på unge minoritetsjenter, på nært hold. Jeg har sett dem samle seg rundt Marian Hussein og si: «Vi ser oss i deg.»

Det er en setning vi bør ta på alvor.

Rollemodeller er en viktig del av det jeg jobber med til daglig i MOT. Der hjelper vi ungdom med å bruke sin egen påvirkningskraft til å leve verdiene sine, inkludere andre og bygge en tryggere kultur.

Marian Hussein har vært et slikt forbilde for mange. Hun er kvinne. Hun er hijabi. Hun er somalier. Dessverre vet vi at dette er grupper som møter uforholdsmessig mye hets og rasisme.

Så hva skjer nå?

Hva forteller det ungdom som har sett opp til henne som et bevis på at alt er mulig, når hun sier at prisen ble for høy? Jeg frykter at noen lærer at det er tryggere å holde seg i bakgrunnen. At noen må tåle mer enn andre. At det koster mer for dem å by på seg selv.

Den lærdommen har vi ikke råd til å gi.

Kritikk er en del av demokratiet. Rasisme er det ikke. Hets er ikke debatt. Å forsøke å presse noen til taushet på grunn av navn, hudfarge eller bakgrunn svekker oss alle.

Og konsekvensene stopper ikke hos den som rammes. De når klasserom, ungdomsklubber og skolegårder. Unge hører ikke bare på hva vi sier. De ser på hva vi gjør når noen blir utsatt. Om vi tier, eller om vi sier ifra.

Det stiller krav til resten av oss. I MOT snakker vi om å ha mot til å bry seg. Det betyr å vise det med handling, å si fra når noen blir utsatt, og å stå sammen med dem det gjelder.

Vi trenger flere rollemodeller som Marian. Da må vi gi ungdom troen på at de kan bli den neste ogg motet til å ta plass.

For den største konsekvensen er ikke at én rollemodell gir seg. Det er at færre tør å følge etter.