Vi drukner i selvhjelpsbøker, pulsklokker, biohacking og råd om optimalisering. Vi får høre hvordan vi kan prestere mer, sove dypere og bli mer effektive.

Det er et evig jag. Alt skal måles. Til og med søvn har blitt en prestasjonsarena.  

Hvorfor skal jeg være søvnekspert?  

I anledning Verdensdagen for psykisk helse vil jeg derfor komme med ett råd: 

SKRU AV.

Skru av prestasjonsjaget. Jaget etter å fremstå perfekt. Jaget etter å mestre absolutt alt.  

Når skal vi sette strek? Når er vi egentlig god nok?  

Som leder i MOT, en organisasjon som jobber for å styrke ungdoms psykiske helse, kjenner jeg ekstra på ansvaret vi voksne har.  

Ungdom lærer ikke av det vi sier, de lærer av det vi gjør. 

Hvis vi skal skape en trygg generasjon, må vi ta på alvor det ansvaret vi har som forbilder. Når vi øker tempoet, hvilken konsekvens får det for ungdommen?  

Min påstand er at vi er i ferd med å lage et forventningspress som tar knekken på oss. Og neste generasjon blir dratt med i dragsuget.

Det er allerede krevende nok å være ungdom. De blir målt på alt: karakterer, kropp, tilgjengelighet og popularitet. Listen er lang.  

Hvis ikke vi klarer å roe ned tempoet og senker skuldrene, hvilke signaler sender vi da? Om hva som betyr noe. Om hva som er viktig å måle.

Hva om pulsklokken kunne målt det verdifulle? Hvor mange gode samtaler har du hatt i dag? Har du fylt opp andres batteri, i tillegg til ditt eget? 

Vi må flytte fokus fra prestasjon til hvordan du har det med deg selv og med andre. Det er lov å bli bedre, utfordre seg selv, bryte barrierer og drømme stort. Men det må ikke ta så stor plass at det går ut over helsa vår.  

Den optimale utgaven av oss selv finnes ikke. Vi har alle feil og mangler. Vi må ikke prestere oss syke. Ungdommen fortjener det ikke.  

Derfor er det så viktig med en egen dag som setter fokus på psykisk helse.  

Bruk dagen godt. Slå av pulsklokken.