Meny
Meny

Skolemiljø: Trivsel på MOT-skoler

Å trives på skolen er en forutsetning for å lære. Men kanskje viktigere: Det er en forutsetning for å mestre livet.

Utdanningsdirektoratet har gjennom «Bedre læringsmiljø»-satsingen satt fokus på elevenes læringsmiljø – et arbeid som går rett inn i det MOT jobber med. Direktoratet har utarbeidet fem punkter som oppsummerer hva de legger i et godt læringsmiljø[1]:

  1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp.
  2. Positive relasjoner mellom elev og lærer.
  3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene.
  4. Godt samarbeid mellom skole og hjem.
  5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen.

Dette er en god huskeliste for arbeidet med skolemiljø. La oss derfor se på hva det har å si for hvilke holdninger vi bør møte ungdom med i det forebyggende arbeidet for å skape et godt skolemiljø.

Et skolemiljø som gjør hverandre verdifulle og anerkjenner forskjeller

Det å se positivt på elevers forskjellige styrker og det å støtte opp om elever som utmerker seg positivt er viktig. Vi må ha en medelevkultur som unner og beundrer. Samtidig skal vi akseptere forskjeller og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer – både faglig og sosialt. Vi må derfor også ha en medelevkultur som bryr seg og inkluderer.

I trygge skolemiljø der forskjeller aksepteres og ungdom gjør hverandre verdifulle, så vil behovet for å stemple hverandre bli mindre.

Det å være seg selv er en forutsetning for å trives. Men det å være seg selv er ikke alltid like lett. Da må vi ha en kultur som dyrker forskjeller og ikke undertrykker de.

En tidligere Ungdom med MOT brukte å fortelle denne historien:

Da jeg var 13 år så var jeg i en guttegjeng. Vi spilte fotball. Vi spilte i friminuttet, på fritida og på søndager så vi Rosenborg. Vi var en fotballgjeng.

Men innerst inne hadde jeg en drøm om å bli skuespiller. Om å stå på en scene. Spille en rolle, få vist meg frem!

I åttende klasse meldte mamma meg på den kommunale musikk- og kulturskolen. Og jeg kom inn! Men det stakk i magen og var skummelt. Hva ville gutta si? Femi teater istedenfor fotball? Så jeg turte ikke.

Men utover året så slo det meg: Noen ganger må man tørre å være seg selv. Overkomme den lille klumpen i magen, ikke være så opptatt av hva alle rundt meg synes. Så jeg takka ja til plassen – og startet på teater.

I ettertid er jeg veldig glad for at jeg fant det motet i meg selv. Jeg lærte utrolig mye og møtte mange fantastiske mennesker ved å drive med teater. Og kanskje viktigst: Jeg lærte at man noen ganger må stole på seg selv, og tørre å gjøre noe annerledes.

PS: Alle guttene i fotballgjengen tok det jo bra – og synes bare det var gøy!

Uansett om en jente vil drive med ishockey, eller en gutt vil lære seg å danse – så trenger vi klasserom fylt med aksept og en kultur som gjør hverandre verdifulle for den man er.

De sterke elevene på lag for et bedre skolemiljø

Et klasserom med trivsel for alle er et klasserom der de sterke elevene spiller på lag med læreren. Det er de elevene som setter premissene for trivsel i klasserommet og i friminuttet, spesielt når læreren ikke er tilstede.

Nulltoleranse er et sentralt begrep når det diskuteres skolemiljø. Nulltoleranse mot skjellsord eller nulltoleranse mot mobbing. Men vi lykkes ikke med nulltoleranse hvis ikke elevene selv utvikler en sterk selvjustis. Hvis de ikke selv korrigerer seg selv og hverandre. Vi må derfor spille med de sterke elevene på lag.

Læreren – helt sentral for et trygt skolemiljø

Vi trenger vi lærere som skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene. Vi tror læreren får en lettere start med hver enkelt elev hvis eleven trenes og bevisstgjøres i det å ha positive relasjoner til menneskene rundt seg.

Vi må gi læreren flere konkrete verktøy til bruk i vanlig undervisning. Det er blant annet verktøy for avklaring av forventninger, planting av positive forventinger, og for ro i klasserommet.

Lærerne bør også få eksempler på samhandlingsøvelser, leker og aktiviteter som kan bidra til trygge miljø der ungdom aksepterer forskjeller og gjør hverandre verdifulle.

Vi må tørre å bruke tid på mål, drømmer og bevisstgjøring hos hver enkelt elev. Vi må skape tid og rom for at læreren kan lære å kjenne elevene som mer enn karakteren på prøven. Tenk hvis alle lærere får bedre innblikk i elevenes interesser, drømmer, framtidstanker, mål, ambisjoner og hva de ser på som sine egne styrker. For et utgangspunkt for trivsel og læring det vil bli – for et skolemiljø man kan få!

Boks: Planting av positive forventinger: Ha tro på at elevene vil lykkes, både faglig og sosialt. Plant derfor en forventing om at eleven vil gjøre det bra på prøven eller at eleven skal bry seg om hverandre. For mange planter negative forventinger – og da blir resultatet at elevene inngår de.

Skolemiljø: Felles holdninger i skole og hjem

For å skape et skolemiljø fylt at trivsel trengs et godt samarbeid mellom skole og hjem. Et forebyggende arbeid bør også ha møtepunkt med foreldre. I MOTs skoleprogram avholdes det tre foreldremøter, og ved to av de er elevene med. Møtene kan legge til rette for felles forståelse, gi et felles begrepsapparat og bidra til økt medvirkning fra foresatte. På den måten kan vi hjelpe til å skape tydelige forventinger til ungdom. Og vi veit at tydelige forventinger gir et skolemiljø med mer trivsel.

MOT-UngdomMedMOT_Kastellet_418

MOT kan bidra til mer trivsel og et bedre skolemiljø

Elevundersøkelsen i 2012 viste at det er nesten tre ganger så mange som har høy mistrivsel på landsbasis kontra på MOT-skoler.

Landsbasis 10. klasse            2,3 %

MOT-skoler 10. klasse          0,8 %

Graden av høy mistrivsel er relativt stabil fra 8. til 10. klasse på MOT-skoler (fra 0,9 til 0,8 %)

Økning av høy mistrivsel fra 8. til 10. klasse på landsbasis (fra 1,1 til 2,3 %)

MOT arbeider for robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø, hvor ungdom trives på skolen og i livet sitt.

Vil du skape et bedre skolemiljø på din skole? Trykk her.

Vil du se hvordan Stabekk VGS benytter MOT som et verktøy? Klikk her.

 

Anbefalt videre lesning

Del denne artikkelen

Til toppen

Hovedsamarbeidspartnere

Reitan Convenience
Uno-X Energi
SpareBank1 SMN
Gjensidigestiftelsen
Finans Norge

Mot støttes av:

Utdanningsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Politidirektoratet