Meny
Meny

MOTs teoretiske grunnlag

MOT jobber med å bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet. Alle ungdommer vil erfare både medgang og motgang og det gjør at det er viktig å bygge opp motstandskraft til å takle de utfordringene man møter i ungdomstiden på en best mulig måte.

Motstandskraft er definert som den evnen man har til å takle utfordringer i livet (Brendtro, 2005), og til å «slå tilbake» til tross for vanskeligheter. For å gi ungdom bedre verktøy for å møte utfordringer har MOT utviklet en filosofi tar utgangspunkt i å utvikle et inkluderende miljø, som er nettverksforsterkende, trygghetsskapende og konfliktdempende. Fokus her er på at man ikke kan se på individer som øde øyer, men at vi i varme og trygge omgivelser tar ansvar for å inkludere personer. MOT ser på individet som en voksende helhet som aktivt omformer omgivelsene sine, samtidig som det blir influert av de samme omgivelsene. Gjennom å øke bevisstheten av sosial påvirkning, bruke gode rollemodeller samt øke troen på egne krefter skal programmet bidra til å både bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer ungdomstiden på en bedre måte og til å gjennomføre og stå for disse valgene. Dette kan oppsummeres i tre teorier: 1) økologiske teori, 2) sosial påvirkningsteori og 3) self-efficacy.

1) Økologisk teori: 


Økologi er et biologisk begrep som står for læring om levende vesener i deres naturlige miljø. Hvis det skjer noe med delene påvirker det umiddelbart de andre delenes liv. Når dette overføres til menneskers liv, brukes betegnelsene sosiøkologi og utviklingsøkologi. Bronfenbrenners (1986) økologiske teori er en helhetsmodell over barns og unges utviklings- og oppdragelsesmiljø som særlig legger vekt på det sosiale nettverket rundt barnet og barnefamiliene. Teorien ser på individet som en voksende helhet som aktivt omformer omgivelsene sine, samtidig som det blir influert av de samme omgivelsene. Dvs. at det skjer en tilpasning mellom individet og økologien fordi de virker inn på hverandre. Bronfenbrenner deler miljøet inn i fire systemer på ulike nivåer, som han kaller mikro-, meso-, ekso- og makrosystemet, og tenker seg disse som konsentriske sirkler.
Mikrosystemet omfatter det mønster av aktiviteter, roller og relasjoner som barnet opplever i direkte kontakt og interaksjon med mennesker og ting. Det dreier seg med andre ord om familie, barnehage, skole, kamerater og nærmiljø for øvrig. Mesosystemet omfatter forholdet mellom flere mikrosystemer. Det innbyrdes forholdet mellom familien og barnehagen er et eksempel på et slikt system. Eksosystemet gjelder miljøer der barnet sjelden eller aldri er til stede, men som angår personer som har med barnet å gjøre, og som derfor kan få indirekte betydning for barnet. Foreldrenes arbeidssted er et eksempel på et miljø i eksosystemet som kan ha betydning for samspillet innenfor familien og for familiens samspill med nærmiljø, barnehage og andre systemer på mesonivå. Makrosystemet representerer de mer generelle mønstrene av verdier, tradisjoner, politikk, lovgivning osv. som eksisterer i den kulturen de øvrige systemene fungerer innenfor. F.eks. er familiepolitikk og likestillingsideologi faktorer som kan ha betydning for hvordan foreldrene fordeler roller og oppgaver innenfor familiesystemet, og i forhold til andre systemer.

2) Sosial læringsteori: 


I følge Bandura er vår atferd mer påvirket av «viktige» andre enn av vår viten og intensjoner. Sosial påvirkningsmodell (sosial læringsteori). Hovedpremisset er at ungdom gjør ting på grunn av opplevd sosialt press og påvirkning fra jevnaldrende, familien og fra media, i tillegg til et indre press/behov/ønske (f. eks. ønske om å bli oppfattet som «cool» og populær). Gjennom MOTs program bevisstgjøres ungdom på hvem de påvirkes av, hvor mye de blir påvirket og hvem de velger å bli påvirket av. I tillegg brukes gode rollemodeller aktivt. Både gjennom bruk av rollemodeller (ambassadører som for eksempel Kjetil Andre Aamot, Pål Anders Ullevålseter og Alexander Denstad With), og aktiv bruk av ungdommer som ungdommene selv velger ut som modige forbilder, og som blir skolert som 789ere.
Gjennom sitt arbeid ønsker MOT å jobbe med å bygge opp motstandskraften til den enkelte ungdom. En av de teoriene som er brukt mest ifht forebyggende arbeid er sosial læringsteori. Den etablerte personlighet som en interaksjon mellom miljø, atferd og et individs psykologiske prosesser. Noe av det viktigste innen denne teorien er at vår atferd mer påvirket av «viktige» andre enn av vår viten og intensjoner (dette er også relatert til deler av teorien innen self-efficacy som er presentert lenger ned).
Antakelsen er at mennesker lærer gjennom modellæring og sosial forsterkning. Når barn og unge observerer at ønsket atferd fører til positive sosiale forsterkninger, er det økt sannsynlighet for at de selv vil utføre slik ønsket atferd. En viktig forutsetning for at barn selv skal utføre ønsket atferd, er at barnet har nødvendig sosial kompetanse til å utføre handlingen. Forskning viser at sosial læringsteori fungerer i forebyggende arbeid. Blant annet fant Paglia og Room (1999) at den mest lovende av alle rusmiddelforebyggende modeller er sosial påvirkningsmodell. Innen denne modellen er hovedpremisset at opplevd sosialt press og påvirkning fra jevnaldrende, familien og fra media, i tillegg til et indre press/behov/ønske (f. eks. ønske om å bli oppfattet som «cool» og populær) er hovedårsaken til at ungdom bruker rusmidler.

3) Self-efficacy: 


Self-efficacy er troen på at man har evnen til å gjennomføre de handlingene som er nødvendig for å håndtere fremtidige situasjoner. Dvs. troen på at man kan klare fremtidige utfordringer. Menneskets tro på egne krefter utgjør en viktig del av deres viten om selvet (Bandura, 1997). Self-efficacy er begrunnet ut fra et større teoretisk rammeverk også kjent som sosial kognitiv teori (social cognitive theory) som postulerer at menneskelige prestasjoner avhenger av interaksjonen mellom ens atferd, personlige faktorer (som tanker og tro) samt miljømessige forhold (Bandura, 1986, 1997). Self efficacy har en effekt på de valgene vi tar, hvor mye energi vi legger for dagen, hvor lenge vi fortsetter når vi møter motstand, hvordan vi føler oss i forhold til både oss selv, andre og diverse oppgaver (Bandura, 1997).

«Whether you think that you can or you can’t, you’re usually right.»
~ Henry Ford ~

Self efficacy har sammenheng med både fysiske og mentale helseindikatorer. Det viser seg at resultatet er færre sykdomstilfeller, raskere bedring etter sykdom eller operasjoner, mindre stress, mindre depressive symptomer. Self efficacy har vært positivt og konsistent satt i sammenheng med livstilfredshet, og er også avgjørende for om du vil hjelpe deg selv eller hindre deg selv i å oppnå det du ønsker. Self-efficacy kan styrkes på fire måter (Albert Bandura, 1977; Skaalvik & Skaalvik, 1996). Den viktigste er mestringserfaring. Personer som har opplevd suksess har større tro på egne krefter, enn de som har erfart fiasko. Å legge forholdene til rette for mestringserfaring vil øke self-efficacy.

«Children cannot be fooled by empty praise and condescending encouragement. They may have to accept artificial bolstering of their self-esteem in lieu of something better, but what I call their accruing ego identity gains real strength only from wholehearted and consistent recognition of real accomplishment, that is, achievement that has meaning in their culture.»
~ Erik Erikson ~

Den neste kilden til self-efficacy er modell-læring – det vil si at en bruker andre som modeller eller forbilder for å lykkes selv. Andre mennesker representerer en god sammenligningskilde som gjør det lettere å tenke at ”hvis hun kan gjøre det, så kan jeg også det”. Dette er også knyttet opp mot sosial læringsteori. Når man ser at andre lykkes får man mer tro på at en selv kan lykkes. Det å aktivt bruke toppidrettsutøvere og artister som ambassadører er relatert til dette.

Den tredje kilden til self-efficacy sier Bandura (1997) er verbal overtalelse. Det er lettere å ha tro på seg selv når viktige personer i livet ditt uttrykker tro på dine ferdigheter og evner. Dette er relatert til både oppmuntring og negative tilbakemeldinger og kan ha sterk påvirkning. De fleste husker tidspunkt hvor noen sa noe som forandret selvtilliten deres. Positive tilbakemeldinger har positiv effekt på self efficacy og negative tilbakemeldinger negativ effekt.

Den siste kilden til self-efficacy er relatert til fysiologiske og emosjonelle reaksjoner. Når mennesker vurderer sine ferdigheter får de en del informasjon fra kroppen sin. I uvanlige, stressende situasjoner får de fleste kroppslige reaksjoner. Hvordan en tolker disse signalene påvirker troen på at man skal mestre utfordringer. En kan si at vi blir påvirket av hva den indre stemmen sier til oss. Den indre stemmen kan sammenlignes med en nyhetsoppleser som bringer løpende kommentarer om alt som skjer i vårt liv: følelser, venner, morgendagens prøve, om du vil skåre mål, hva andre i klassen vil mene … osv. Mange er ikke engang klar over disse tankene, men de er der uansett. Av og til er tankene positive («Jess! Det klarte jeg!»), og av og til er de negative («Det nytter ikke, jeg kommer ikke til å få det til, likevel.»). Å trene på å benytte seg av den indre stemmen på en konstruktiv måte kan øke troen på egne krefter.

REFERANSELISTE:
Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 84(2), 191-215.

Bandura, A. (1997). Self-efficacy. The exercise of control. New York: W.H. Freeman and Company.

Brendtro, L. K. (2005). The circle of courage and positive psychology (research into practice) (Vol. 14): Thomson Gale.

Bronfenbrenner, U. (1986). Ecology of the family as a context for human development: Research perspectives. Developmental Psychology, 22(6), 723-742.

Paglia, A., & Room, R. (1999). Preventing substance use problems among youth: A litterature review and recommendations. The Journal of Primary Prevention, 20, 3-50.

Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (1996). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Trondheim: TANO.

Del denne artikkelen

Til toppen

Hovedsamarbeidspartnere

Reitan Convenience
Uno-X Gruppen
SpareBank1 SMN
Gjensidigestiftelsen
Finans Norge

Mot støttes av:

Utdanningsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Politidirektoratet