– Jeg er ikke helt som alle andre

Maja (15) fra MOT-skolen Engebråten Skole i Oslo, har den sjeldne diagnosen Polimikrogyri. I denne nære kronikken setter hun fokus på at vi alle er ulike og unike, på hver vår måte.
pexels-tara-winstead-8386139

Bilde av Tara Winstead

Alle er uvanlige på en eller annen måte. Om alle gjør det som er normalt, skjer det aldri noe nytt, og vi kommer ikke videre. Men om noen tør å være uvanlig, er det lettere å komme videre siden da kan også helt nye ting også skje ikke bare de tingene som er normalt. Jeg heter Maja og har den sjeldne diagnosen Polimikrogyri.

Butikken Normal bruker en animert figur i markedsføringen sin. Dere vet den hvite menneskefiguren som sier ting og som står rundt i Normal-butikkene. Der står det blant annet «jeg er unik». Jeg tror at det ikke er uten grunn, fordi alle i verden kan være litt merkelige på en eller annen måte. 

For meg er det det som teller mest, ikke om man har gode karakterer, heller ikke å være populær er viktig for meg. Ingen av de tingene er faktisk viktig hvis man ikke skjønner at alle er unike på hver sin måte. Hva er vits med å ha gode karakterer eller å være populær hvis man ikke skjønner at alle er forskjellige på hver sin måte. 

Man kan også styrke hverandre ganske mye om man skjønner at ulikhet er bra, og også klarer bruke det til hverandres fordel. Et eksempel kan være hvis noen er flinkere i sport, så kan de hjelpe andre sånn at de kan bli like gode også. Det er aldri for sent og forstå og å lære. Jeg lærer fortsatt mye hver dag. Man blir faktisk aldri helt ferdig utlært. 

Det er kanskje det beste jeg har følt på når andre eller jeg sitter med en med en oppgave som vi får hjelp av hverandre til å forstå. Den beste følelsen er når man får til oppgaven som et fantastisk team som kan bruke hverandre til å løse forskjellige utfordringer. 

Følelser synes ikke alltid på utsiden. Det går an å ha vonde følelser på innsiden som man kan å skjule for andre. Man tenker kanskje at å trosse frykten sin er det mest modige å gjøre. Men likevel er å gå et annet menneske i møte også noe av det tøffeste du kan gjøre. 

«I klassen din skal du passe på 30 stykker og 30 stykker skal passe på deg»

Maja (15)

Det er egentlig ikke vanskelig. Man kan spørre hvordan man har det eller bare si noe enkelt som «Hei», spørre hvordan det går, eller gi den du møter et smil. Det kan gjøre dagen deres mye bedre. 

Fenriken i TV-programmet Kompani Lauritzen sa til rekruttene i tropp 1 at de skulle passe på 11 stykker og at 11 stykker skulle passe på deg. Vi veldig mange klasser her på Engebråten med 30 elever i en klasse. Så i klassen din skal du passe på 30 stykker og 30 stykker skal passe på deg. 

Vi er en skole, mange elever, mange ansatte, men husk at vi er en skole, et miljø. Engebråten-miljøet er et godt navn for dette. Jeg liker også å sammenligne miljøet med et solsystem. Der klassene er planeter i vårt system og sola er selve skolen og alle elevene og alle ansatte er små stjerner i systemet vårt. 

Det er et bra miljø, vi kommer kanskje fra forskjellige barneskoler og forskjellige tidligere jobber og forskjellige liv. Men det har fortsatt ingenting å si, siden folk tør å være seg selv. Det kommer mest sannsynlig alltid til å bli det viktigste. 

Maja (15)