– Uoppnåelige idealer
Mange prøver iherdig å oppnå det uoppnåelige ved å bli hva samfunnet og mediene ønsker. Ikke nødvendigvis det man ønsker selv, skriver Ronja Varpestuen.

Dagens ungdom opplever store mengder press. Mye fra sosiale medier, der uoppnåelige “idealer” blir vist frem. Realiteten derimot er en helt annen når man kommer inn bak fasaden. Uansett er det mange som iherdig prøver å oppnå det uoppnåelige ved å bli hva samfunnet og mediene ønsker. Ikke nødvendigvis det man ønsker selv. Dagens ungdom må derfor bli flinkere til å tråkke et steg tilbake og se på seg selv i realiteten. “Hva er det som gjør MEG lykkelig?”
Presset kommer ikke bare fra mediene. Jeg ble sjokkert når jeg skulle søke høyskole og så antall studiepoeng for å komme inn på studiene. Den gjennomsnittlige eleven i dag har ett snitt mellom tre og fire. Derfor er det skremmende hvor begrensede muligheter man har etter videregående hvis man ikke stiller som såkalt femmer og sekser kandidat. Er det rart at vi utvikler generasjon prestasjon, når ens beste ikke lenger er godt nok?
Alt i alt så er det ikke tallene på vitnemålet som sier hva slags menneskelige egenskaper man har. Jeg vil tørre å påstå at menneskelige kvaliteter er viktigere i arbeidslivet enn hvilke standpunkt jeg gikk ut med i samfunnsfag første året på VG1. Vi må ha mennesker som er gode til å samarbeide, se andre, tenke nytt, skape engasjement og bidra til positivitet på arbeidsplassene. Selvsagt må man ha grunnleggende kunnskap innenfor fagfeltet man skal studere, men jeg vil tørre å påstå at jeg ikke trenger seksere i tysk og samfunnsfag for å kunne studere medisin.
Vi mister så utrolig mange dyktige kandidater, gode menneskekjennere og samarbeidspartnere i flere yrker når karakterene skal bestemme hvem som er “god nok” til å komme inn eller ikke. Mange elever studerer og tar opp fag fra videregående i årevis kun for å få høyt nok snitt, og fagene de tar opp er ikke nødvendigvis fag som er nødvendige for deres yrkesvei.
Jeg har sterk medfølelse med dagens ungdom som må leve med dette presset hver dag, om å oppnå det uoppnåelige, og jeg synes synd i alle som mister fantastiske menneskekjennere og gode samarbeidspartnere i flere yrker. Jeg mener vi burde skape et større fokus på menneskelige egenskaper i norsk skole der ikke alle inntak baseres kun på karakterene du fikk i løpet av videregående.
Vi er bare mennesker.
Ronja Varpestuen
Ung MOT-leder
MOT Norge, ungdomspool