Har vi glemt at vi er forbilder?

“For to år siden valgte jeg å flytte hjem igjen til hjembygden min, nettopp av den grunn at jeg ønsket å gi mine fremtidige barn opplevelsen av den samme gode, og trygge oppveksten som jeg hadde her i mitt lille lokalsamfunn. To år senere har jeg selv blitt mamma og nå bekymrer jeg meg for utviklingen.

Hva er det er som skjer med narkotikamiljøet? Og da snakker jeg ikke først og fremst om ungdommen. Jeg lurer på hvorfor jeg stadig vekk hører at flere og flere «vanlige» voksne, foreldre, driver med narkotika?

Et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger i det siste er: «hvor mye har jeg lov å mene om andres valg?». Det er vanskelig å komme med et enkelt svar. Men det jeg tenker jeg har lov å mene noe om er effekten valgene til enkeltmennesker har å si for lokalsamfunnet min sønn og våre barn nå skal vokse opp i. Her mener jeg vi som foreldre må ta ansvar.

Gjennom jobben min i MOT er det en ting som stadig overrasker meg i møte med andre voksne mennesker: folk flest ser ikke på seg selv som et forbilde for andre. Folk flest er ikke klar over hvilken påvirkning de har på de rundt seg, på godt og vondt.

Forbildeeffekten er enorm. I MOT sier vi at man kan ikke velge om man er et forbilde eller ei, men man kan velge om man skal være et bevisst forbilde eller et ubevisst forbilde. Du som leser dette: er du klar over at dine handlinger påvirker andre? Er du klar over at andre ser opp til deg? Jeg håper svaret er ja, og jeg håper du bruker denne makten klokt.

For meg koker det ned til dette: Hvordan kan man dele bekymringer rundt miljøet egne barn skal vokse opp i, og samtidig ta kokain på fest i helgen? Det henger ikke på greip! Alle ønsker seg et godt og trygt lokalsamfunn for våre barn. Men vi som bor her er jo samfunnet. Skal vi endre samfunnet, så må vi først endre oss selv – og innse at våre handlinger skaper kulturen i lokalsamfunnet.

♥️ Ønsker vi en kultur der alle sier hei på butikken, ja så må jeg og du begynne å si hei til alle på butikken!

♥️ Ønsker vi en kultur der vi er mer opptatt av at det er det indre som betyr noe, ja så må jeg og du fronte nettopp det.

♥️ Ønsker vi en kultur der barna våre vokser opp i et samfunn uten press på å starte med narkotika, ja så må jeg og du ta valg som stemmer overens med dette.

Helt til slutt vil jeg bare si til deg som kanskje også sitter med følelsen av at «alle andre» driver med narkotika. Jeg gjør ikke det, og mange med meg. Om du kjenner at du trenger noen å lene deg på, så er det plass her ved siden av meg.

Mens jeg krysser fingrene for at vi får til å snu denne utviklingen, nynner jeg på denne Jan Eggum låten for meg selv:

Kor e alle heltar hen?
Stå opp igjen!
Forbilder – kom tilbake!“

Regine Oen Hatten
Daglig leder MOT Norge

Omskrevet leserinnlegg, opprinnelig publisert i lokalavisen Vestnytt 30.09.2022.