MOT-drømmen om Paralympics gikk i oppfyllelse

Foto: Kristin Bentdal Larsen /Team Norway 

Spoler vi frem til mars 2022 står 22 år gamle Oxaal fra Sauda på startstreken i Beijing med det norske flagget på brystet. Resultatet? Bronse på blandet stafett for Norge.

– Hvis du jobber for målet ditt og ikke gir opp har du mulighet til å nå det. Det finnes mange mål som ikke er oppnådd. Men hvis man sikter på månen og bommer, så havner du blant stjernene, sier Oxaal.

22-åringen mener at du kommer langt med hard jobbing. Men det er likevel ikke det viktigste faktoren for å lykkes, skal vi tro Paralympics-utøveren.

– Du må ha det gøy! Jeg hadde ikke orket å drive med dette om det ikke var gøy. Uansett hvor mye penger jeg hadde fått for å gjøre noe, så lenge det ikke er gøy hadde jeg ikke orket det. Finn noe man liker og jobber mot.

Tørre å drømme

MOT Norge er opptatt av å lære ungdom viktigheten av å tørre å drømme. I 9. klasse sender elever på MOT-skoler fra hele landet inn drømmene sine, i håp om at den skal gå i oppfyllelse. I dette tilfellet var det ikke MOT Norge som oppfylte Oxaals drøm – nesten 10 år senere klarte han det helt på egenhånd.

– Jeg ble veldig overrasket over at de husket at jeg hadde sagt det. Men det stemmer at jeg hadde et mål i horisonten om å representere Norge i Paralympics, forteller en smilene Oxaal til MOT.

22-åringen forteller at han alltid har vært glad i å gå på ski og at han var heldig som var en del av et miljø som var glade i å gå på ski. I tillegg til bronsen i Beijing tok Karbøl Oxaal også bronse i stafett under VM på hjemmebane på Lillehammer i januar.

Utfordring i stedet for hindring

22-åringen er født sterkt svaksynt og mangler deler av netthinnen på begge øyne og har nedsatt synsfelt.

– Jeg har egentlig aldri fokusert på synet mitt og jeg liker nok å se på synshemningen som en utfordring i stedet for en hindring, påpeker Oxaal.

Og for den som måtte lure på hvor godt (eller dårlig) 22-åringen ser – er svaret at han har cirka ti prosent syn på sitt beste øye, mens på det dårligste øyet har han kun tre til fem prosent syn.

– Jeg har også et begrenset synsfelt. Jeg ser ingenting oppover og har begrenset syn til siden. Synsfeltet mitt er vel på omtrent 40 prosent. Jeg kan ta meg fram på egenhånd og jeg klarer å gå på ski alene, men det er litt avhengig av lysforholdene og været.

Avhengig av ledsager

Oxaal mener det er ganske likt for han å gå på ski som for løpere med normalt syn, til tross for at synsutfordringene hans kan gå utover balansen og gjøre det vanskeligere å beregne høydeforskjeller, har skiløperen tidligere fortalt til Aftenposten.

– Hvis det er sol og fint så er løypekonturene ganske tydelige. Da går det greit i løypen, men dersom det er flatere lys sliter jeg med kontrastene. Da blir alt helt hvitt, uttalte Oxaal til avisen.

Men til tross for at 22-åringen til tider klarer å gå alene på ski, er han avhengig av å ha en ledsager og treningspartner – både på trening og i renn. Oxaal legger ikke skjul på at han er svært takknemlig for jobben hans faste ledsager Ole-Martin Lid har lagt ned siden 2017.

– Vi har utviklet oss til et svært bra team. Ole-Martin har lagt ned like mye tid og innsats som meg, som har betydd utrolig mye for meg. Det er synd at han nå velger å gi seg, sier Oxaal, som er i gang med jakten etter en ny ledsager.

Sterkere av motgang

Men veien til de paralympiske leker har ikke bare vært enkel for 22-åringen. Til tross for at han er født svaksynt, var det ingen selvfølge at han skulle gå for det norske para-landslaget i langrenn. Oxaal hadde nemlig for godt syn og falt dermed mellom to stoler. Det var først i 2016 skiløperen så dårlig nok til at han ble tatt opp på det norske para-rekruttlandslaget i langrenn.

– Da hadde jeg endelig muligheten til å satse for fullt satse Paralympics i 2022.

Men de siste sesongene har ikke bare vært en dans på roser for skiløperen. Også i år har Oxaal slitt litt med å finne formen.

– Jeg har hatt mye motgang de siste sesongene. Men for min del har det vist seg at det lønner seg å ikke gi seg, men heller legge en plan for hvordan du skal komme ut av en tung periode, sier 22-åringen og utdyper:

– Jeg har erfart at det hjelper å ha en holdning hvor du ser på det som en utfordring, se på det som muligheter og ikke begrensninger. Hvis det dukker opp en utfordring, tenk hvilke muligheter det gir deg. Det er utrolig dritt der og da, men tiden går videre og når du kommer over kneika, så kommer du sterkere ut av det.