Du kan faktisk gjøre en forskjell!

I løpet av det siste halvannet året har flere av oss kjent på følelser som ensomhet, tristhet, usikkerhet eller kanskje en følelse av maktesløshet. Flere ungdommer har nok kjent på kroppen hva manglende sosial kontakt kan føre til og hvor stor betydning hverdagslige aktiviteter sammen med venner og klassekamerater har.

I år er tema for verdensdagen for psykisk helse «Livet under og etter en pandemi» – hvor formålet er å rette søkelyset mot hva vi alle kan gjøre for å forebygge ensomhet og utenforskap. Sosial distansering og stengte skoler rammet de unge under covid-19-pandemien. Men hvordan påvirket dette de unges psykiske helse?

Pandemien har satt sine spor

Alt i alt ser det ut til at norsk ungdom har håndtert utfordringene pandemien har medført relativt bra. Men, det er ikke dermed sagt at pandemien ikke har satt sine spor. De fleste ungdommene opplevde at livet deres ble påvirket i negativ retning, da fritidsaktiviteter og sosiale møter ble hardt rammet. Det er imidlertid store variasjoner. Flere opplevde at pandemien førte med seg positive endringer som mindre stress, mens andre opplevde pandemien som svært krevende (Bakken, 2021).

Dette støttes av psykolog og forfatter Peder Kjøs (2021): «Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene. For dem må motstandskraften være bygget inn i selve omgivelsene. Resiliensen må finnes i relasjoner, i nærmiljøet og i samfunnet rundt».

Felleskap og tilhørighet

Pandemien har gjort oss mer oppmerksomme på verdien av felleskap og tilhørighet, men hva kan vi lære av dette? For selv om samfunnet nå har åpnet opp igjen, har hverdagen vært utfordrende og er fremdeles tøff for en del ungdommer.

I en studie (Bekkhus et al., 2020) om ungdoms psykiske helse under pandemien tyder funnene på at mangel på fysisk samvær med venner trolig har betydning for ungdommenes opplevelse av ensomhet og deres psykiske helse. Det er ikke bare en verdensomfattende pandemi som er årsaken til at barn og unge sliter med psykiske plager. Faktisk oppgir én av ti barn og unge at de er veldig mye plaget av ensomhet, mens 15 prosent svarer at de er ganske mye plaget (Bufdir).

Ensomheten øker med alderen

Selv om det snakkes og skrives stadig mer om psykisk helse, har vi fortsatt en lang vei å gå før det blir like vanlig å snakke om vår psykiske helse som den fysiske. Vi i MOT Norge jobber for å utvikle robust ungdom – som inkluderer alle.

Flere jenter enn gutter er ensomme, men hos begge kjønn opplever ungdommene at ensomheten øker fra starten av ungdomsskolen til de starter på videregående. Heldigvis har mange minst én fortrolig venn, men dette gjelder dessverre ikke alle.

Visste du at:

• To prosent føler de ikke har noen personer de vil kalle venner?
• Fire prosent av norsk ungdom opplyser at de ikke har noen å være med i friminuttet?
• Hele syv prosent har ikke noen de kan være med på fritiden? (Bakken, 2021).

Hjerneforskning viser at utenforskap gjør vondt på lik linje med fysisk smerte (Schrage, 2017). Det er vondt å stå utenfor.

Et lite tankeeksperiment

Tenk deg at du kommer på skolen. Ingen sier hei. Ingen smiler til deg. Ingen møter blikket ditt. Du er usikker på hva du skal finne på i friminuttet, for du har ingen å være med. Tenk hvis dette er din hverdag. Hver eneste dag. Har du tenkt over hva du kan gjøre for at ingen skal føle det slik?

I MOT illustrerer vi dette eksempelet med satellittbanen. Se for deg en gruppe mennesker som står i en sirkel. Du som alltid har en plass i sirkelen, tenker kanskje ikke over at det finnes en verden utenfor den trygge sirkelen? Men den som alltid havner litt på utsiden av sirkelen kjenner det nok på kroppen.

Tenk deg litt om. Har du fått et kompliment av en person i klassen, blitt spurt om du ville sitte sammen med en gjeng i lunsjen eller blitt spurt om å bli med på en aktivitet? Det er en ganske god følelse, ikke sant? Tenk, at den kan du faktisk gi til noen andre. Alle har vi et ansvar for å inkludere alle. Dine handlinger, både bevisste og ubevisste, kan ha stor betydning for de rundt deg. Vis MOT til å bry deg om andre.

Gjør andre god

Livet går opp og ned, det er normalt. I MOT tror vi at ungdom trenger verktøy for å håndtere utfordringene livet byr på. De som opplever å ha et nettverk av venner eller andre fortrolige personer er trolig bedre rustet til å håndtere livets opp- og nedturer. Sosial støtte virker forebyggende, og vennskap er sannsynligvis det beste universalforebyggende tiltaket som fins. Har du tenkt over at du kan være denne støtten for noen andre? Et verktøy du kan benytte deg av er «Lommelykta».

Bruk lommelykta på de rundt deg. Lys på det som er bra i andre mennesker og situasjoner – som en hjelp til å holde fokus på det positive. Ved å bruke lommelykta på de rundt deg kan du bidra til å gi dem trygghet, energi og mot. Rett og slett bidra til å gjøre andre god. Er ikke det ganske fantastisk?

Har du lest?: Derfor må vi tørre å snakke om vår psykiske helse

Referanser:

Bakken, A. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/21. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, OsloMet (oda.oslomet.no)

Bekkhus, M., Soest, T. V. & Fredriksen, E. (2020). Psykisk helse hos ungdom under covid-19: – Ensomhet, venner og sosiale medier. Tidsskrift for Norsk psykologiforening, Vol 57(7). Psykisk helse hos ungdom under covid-19 | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Bufdir Psykisk helse (bufdir.no)

Kjøs, P. (2021). Microsoft Word – Rapportutkast – endelig (regjeringen.no)

Schrage, S. (2017). Study shows how brain anticipates social exclusion | Nebraska Today | University of Nebraska–Lincoln (unl.edu)