Vær den personen som får noen til å føle seg inkludert

MOT-ungdom Agnieszka skriver i dette blogginnlegget hva det betydde for henne som ung innvandrer å bli inkludert i klassemiljøet.

Hei alle sammen.

Jeg har innvandrerbakgrunn, og var en gang en liten jente på seks år som ikke snakket norsk. Barna rundt meg lurte på hvorfor jeg aldri var med dem i friminuttet. Jeg var den eneste i klassen som ikke snakket morsmålet deres, og det førte til at jeg var en del alene. Jeg husker at det betydde hele verden for meg da en av de andre jentene sa hei til meg, og senere spurte om jeg ville være med ut og tegne. Selv om jeg ikke alltid forstod hva de sa, så husker jeg at jeg følte meg automatisk som en litt større del av klassemiljøet.

Men det er ikke kun 1. klassinger på barneskolen som synes det å møte nye mennesker er skummelt. Mange barn, unge og voksne flytter til Norge hver dag med svært lite erfaring med det norske samfunnet. Jeg vet hvordan det er å være en av barna: ikke så fett. Og jo eldre du blir, jo vanskeligere blir det å passe inn.

MOT har fått meg til å innse at så lite som et «hei» kan få noen til å føle seg litt mer inkludert i samfunnet. Enda bedre er det faktisk om du ikke kjenner personen så godt, eller aldri har sagt hei til dem før. Selv de mest stille og fremmede personene setter pris på «hei»-et ditt. Fordi ofte når du sier hei eller smiler til nye personer, så rekker de ikke alltid å smile eller si hei tilbake, men de legger merke til at du gjør det, og blir glade. I noen tilfeller tenker de på det hele dagen.

Tenk å være den ene personen som får noen til å føle seg inkludert. Hvor fint er ikke det? Og hvor lett er ikke det?

<3 Agnieszka Szczepaniak