Meny
Meny

Medmenneske i praksis

hei

Enkeltmenneskers liv og lykke ligger ofte i våre egne hender

Martine Næss Sorthe er en 19 år gammel jente og tidligere Ung MOTivator på Batnfjord ungdomsskole. Neste år legger Martine ut på en spennende reise jorden rundt, og ønsker å skrive blogginnlegg for å inspirere ungdom til å ha mot til å leve, mot til å tro på seg selv, og mot til å bry seg om andre.

Dette er det første gjesteinnlegget Martine skriver på MOT-bloggen. Vi gleder oss til å følge Martine på reisen, og håper hennes blogginnlegg kan være til inspirasjon for andre:


Dagene går over i måneder – som går over i år. Slik blir årene liv. Og det er i hverdagene – på en onsdag – livet leves og holdningene formes. I nyttårstalen ved inngangen til 2016 henviste kongen til Pippi Langstrømpe og sa: ”Den som er veldig sterk, må også være veldig snill”. Jeg tror det er opp til enhver å tolke hva Pippi mente med dette. Vi står ved utgangen av året og ved inngangen til et nytt. Derfor er det på tide å spørre: Har du vært sterk? Har du vært snill?

Jeg er enig med Pippi og mener at de som har overskudd har en plikt til å være medmenneskelig og strekke ut en hånd til de som trenger det som mest. Siden jeg nå både står ved inngangen til et nytt år og ved inngangen til tjueårene, har jeg overskudd av tid og overskudd av kjærlighet. Jeg ønsker å følge drømmen min om å bidra med egne hender og utforske hvem jeg er og hva jeg står for gjennom noe annet enn skolebøker. Ikke minst vil jeg bevise for meg selv og andre at det fortsatt finnes mye godt i verden – både i mennesker og i steder.

Det krevde mye mot å takke nei til tilbud om plass på det ettertraktede profesjonsstudiet i faktabokspsykologi på NTNU for å reise jorden rundt, alene og sammen med andre. Fra januar til mai besøker jeg Cape Town, New Dehli, Goa, Bangkok, Phuket, Bali, Sydney, Cairns, Fiji, Los Angeles og San Francisco.

Det er flere grunner til at jeg reiser jorden rundt akkurat nå.

Først og fremst vil jeg realisere de verdiene jeg lærte i MOT-undervisningen på ungdomsskolen. ”MOT til å leve” og ”MOT til å bry seg”.

Videre ønsker jeg for min egen del å utforske om reising kan være en kur for jenter med det velkjente flink-pike-syndromet. Jeg er nemlig en av disse. De har «bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med prestasjonspress, stress og psykiske plager.» Kan man bli mer lykkelig av å oppleve kulturforståelse i praksis og ved å foreta et rolleskifte fra å være flink-pike med full kontroll til å leve som backpacker i noen måneder? Jeg ønsker å bryte ned tabuer og besvare dette.

Sist men ikke minst håper jeg å gjøre noe med maktesløsheten så mange i det vestlige samfunnet føler på. Møtet med verdens lidelse beveger samvittigheten vår fra lokal til global. Tonnasjen av verdenssmerte overvelder oss. Denne avmakten utsetter oss for et moralsk stress som kan skade både mennesket og samfunnet. Noen blir triste og går inn i sorg, andre blir redde og sinte. Mange flykter inn i Titanic-syndromet: Verden synker uansett. Hvorfor ikke nyte den siste tid i dype drag på første klasse? Jeg hører på Gandhi: Den forandringen du vil se i verden, må du være selv.

La meg påminne dere om at vi chatter døgnet rundt, mens livet renner stille forbi. Vi ser ikke de første solstrålene som så lett danser over svaiende kornåkrer, de bomullslette skyene som haster over himmelen, eller snøkrystallenes fredfulle ferd mot jorden. Og verst av alt: Vi slutter å se våre medmennesker som vi før møtte i togkupeen, på busstoppet, på jobb eller til og med rundt frokostbordet.

Vi må ikke glemme at de rundt oss er mennesker akkurat som oss: Den tiggende kona utenfor kjøpesenteret som ikke engang får et vennlig smil, den gamle mannen på gamlehjemmet som har sin unike livshistorie, men som ingen har tid til å høre, eller den lille jenta som sitter alene i busskuret og ensom venter sammen med mennesker som ikke er tilstede. Er nordmenn blitt så opptatt av å tenke på oss selv og våre liv at vi ikke lenger har tid til å se andre, verken her hjemme eller i utlandet?

Med det nye året i horisonten er én ting klinkende klart for meg: Enkeltmenneskers liv og lykke ligger ofte i våre egne hender. Vi har råd til å være rause, både i lokalsamfunnet og i global sammenheng, ikke bare på grunn av vår økonomi – men fordi vi har trygghet og overskudd som gjør oss rustet til å dele. Derfor oppfordrer jeg deg til å stille deg selv spørsmålet: ”Har jeg vært snill i år?”

Reisen min vil dokumenteres med artikler og bilder/videoer blant annet på www.martinesorthe.no og på MOT.no.

 

 

Del denne artikkelen

Til toppen

Hovedsamarbeidspartnere

Reitan Convenience
Uno-X Gruppen
SpareBank1 SMN
Gjensidigestiftelsen
Finans Norge

Mot støttes av:

Utdanningsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Helsedirektoratet