Meny
Meny

Innspill til Norges ledelse for å redusere mobbing

Mobbedebatten er stor for tiden i Norge.

MOT bevisstgjør og ansvarliggjør “normaleleven” og de ungdommene som har makt og mot inni seg. De som er sterke og de som er kloke, og de som kan bruke sin innflytelse og påvirkningskraft – til å endre en kultur. Det er de som kan ivareta mobbeofferet. Det er de som kan gjøre mobbeofferet verdifull. Å flytte en mobber er å flytte et problem, og det er en samfunnsrisiko å henge ut en mobber uten å ivareta bakgrunnsforståelse. Vi må passe på så vi i vår iver etter å redusere klasse- og skoleproblemer ikke skaper enda større problemer, som kan bli store samfunnstragedier. Vi må unngå å gå fra aske til ild. Vi trenger å tenke helhet. MOT bevisstgjør og ansvarliggjør de rundt mobberen og mobbeofferet. Det er de som kan bygge kulturer der forskjeller aksepteres og der det er naturlig å gjøre hverandre verdifulle. På skolen handler det om rektoren, lærerne og de fleste elevene i en klasse. Martin Luther King sa det slik: «Tragedien i verden er ikke grusomheten fra de onde menneskene, men stillheten og likegyldigheten fra de gode.»

Fremfor å ekskludere mobbere og risikere samfunnskatastrofer må det drives godt og klokt lederskap. Vi trenger ledere av Norge, kommuneledere, skoleledere og lærere som leder med kraft, forventninger, inspirasjon, struktur, disiplin og omtanke. Som gir barn og ungdom en følelse av at de duger og mestrer. Som gir barn og ungdom en følelse av at de er elsket, kan noe og at man er en del av noe. Ungdom trenger voksne som viser vei, enten det er mobbeofre eller mobbere. Vi trenger lærere og toppledelse i Norge, i kommuner og på skoler med høye forventninger til mobberne fremfor å ekskludere dem. De må ha tro på ungdommene – enten det er mobberen, mobbeofferet eller andre. Vi trenger lærere og rektorer som skaper fremragende kulturer og har noen få, men knalltydelige regler som ikke er forhandlingsbare.

Det vil kreve kontinuerlig «hands-on-arbeid» og tiltak om det ikke drives fremragende lederskap som skaper en felles forståelse for viktigheten av å bygge samfunn og styrke ungdoms «lifeskills». Fremragende lederskap bør starte øverst. Jo lenger bak i årsakskjeden «tiltaket» settes inn jo bedre effekt blir det i befolkningen og samfunnet – og billigere. Altså starter det med statsministeren og statsrådene, deretter ordførerne og rådmennene, deretter rektorene og lærerne. Norges ledelse trenger nå å sette enda mer fokus på stadiet før diagnose, sykdom og komplikasjoner. Vi trenger en toppledelse med fokus på den tidlige fasen, og som vil forebygge, og som forebygger gjennom å bygge.

«Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» er et afrikansk ordtak. Altså trenger vi å bygge nærmiljø og lokalsamfunn som har en felles forståelse for viktigheten av å bygge samfunn, miljø og individer. Når MOT kommer til departementer og direktorater for å søke om midler til samfunnsbygging med en bred og helhetlig tilnærming så finnes det ikke poster for dette.

«Hva hjelper det om barn og ungdom mestrer skolen dersom de ikke mestrer livet?» hørte jeg filosofen Guttorm Fløistad si på en foredrag for noen år siden. Når MOT kommer til departementer og direktorater for å søke midler til å styrke ungdoms «lifeskills» – livskompetanse, livsferdigheter, livsmestring – så finnes det heller ikke poster for dette.

Det kan være vi har toppledelse som har de riktige holdningene, men de siste årene har MOT savnet handlinger og energi fra Norges toppledelse. Staten er selvfølgelig ingen ildsjel, men det er viktig å utnytte ildsjeler og organisasjoner som har en filosofi, et implementeringsapparat og en gjennomføringsmåte som skaper resultater. Det kan virke som staten famler, og mangler gode organisatoriske løsninger i samfunnsbyggingen og lifeskills-arbeidet.

Nå må vi passe på så denne debatten ikke kun blir tomme ord, papirmanifester og fakkeltog fra toppledelsen. Nå må vi passe på så visdommen og lederskapet ikke forsvinner på bekostning av vårt teknisk-analyse-fokus, skoleflink-fokuset og rasjonalitetsfokuset. Vi trenger et lederskap som ser sammenhenger som nødvendigvis ikke er åpenbare, og som evner å ta inn signaler og omsette dem til handlinger. Vi trenger et lederskap som er glad i verdier og kulturbygging mer enn kompromisser og vedtak. Vi trenger lederskap som har grunnleggende tro på mennesket. Vi trenger et lederskap som består av kloke ledere med gjennomføringsmot.

Jeg tror vi har det, men for å avslutte med Nelson Mandela og Winston Churchill sine ord: «Det ser alltid umulig ut til det er blitt gjort» og «Action this day».

Del denne artikkelen

Til toppen

Hovedsamarbeidspartnere

Reitan Convenience
Uno-X Gruppen
SpareBank1 SMN
Gjensidigestiftelsen
Finans Norge

Mot støttes av:

Utdanningsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Politidirektoratet