Meny
Meny

Godt lederskap reduserer mobbing!

Antar mange i helga har lest saken om Odin i VG. På bildene ser vi en god, varm og vanlig 13 år gammel gutt, men som mistrivdes så ekstremt i vårt samfunn at han tok sitt eget liv http://www.vg.no/spesial/2014/odin/

Det er ufattelig trist… Og det er trist at det finnes mange barn og ungdom som mistrives og gruer seg til hverdagen i Norges samfunn. Det er trist at det skjer i flere av Norges nærmiljø og det er trist at det skjer på flere av Norges skoler. Dette skjer i det norske samfunn og kultur.

Hvorfor skjer dette? Hvordan kan vi redusere mulighetene for at barn og ungdom har det så fælt?

Min overbevisning er at det handler om holdninger, kultur og lederskap. En utvikling og forbedring starter med toppledelsen. Det vi trenger er politikere og ledere i departementer, direktorater, kommuner, skoler, næringsliv, lag og foreninger med sterke holdninger, handlekraft og gjennomføringsmot.

Vi trenger politikere og ledere som skaper gode kulturer

  • som forebygger hyppig mobbing, mistrivsel og ensomhet
  • som forsterker en bred og helhetlig tankegang til ungdommens og samfunnets beste
  • som styrker ungdoms livskompetanse
  • som styrker positivt lagspill og en felles forståelse for ansvaret vi har for hverandre
  • som bevisstgjør mennesker til å se seg selv i en større sammenheng og forsterker holdninger slik at folk blir bedre til å ta vare på eget og andres liv
  • som bidrar til tryggere miljø og varmere samfunn
  • som styrker ungdoms livskraft, trygghet, tro på egne krefter og aksept for hverandres forskjellighet
  • som støtter ungdom best mulig i å bygge identitet og motstandskraft til å takle ungdomstidens utfordringer
  • som styrker ungdoms mot, bevissthet og robusthet
  • der folk gjør hverandre verdifulle

Vi trenger politikere og ledere som gløder for å finne og bruke verktøy for hele det norske samfunnet, og for kommuner, lokalsamfunn, nærmiljø og skoler, som forsterker verdibasert ledelse og lokal kulturbygging. Og vi trenger politikere og ledere som gjennomfører!!!

I går sendte en av våre medarbeidere en mail til MOTs ansatte vedr. Odin-saken. Jeg har lyst å gjengi Linns ord:

«Dette er første gangen på så lenge jeg kan huske at jeg har trykka meg inn på en sak jeg vet det vil være ubehagelig å lese. 

 Neste gang vi møtes håper jeg vi kan, om situasjonen er rett, snakke om Odin. At både du og jeg kjenner hans historie.

Noen ganger når jeg forteller om MOT, så driter jeg litt i hva vi vanligvis forteller; hva vi har en viss konsensus om at er de korrekte måtene å fortelle om MOT på. For noen ganger kommer det situasjoner der du bare kjenner at alt rundt; hvor mange skoler jobber vi på, hva er en MOT-informatør eller hvordan vi finansieres – simpelthen ikke sier nok. Noen ganger føles det som om det ikke sier noe om oss i det hele tatt.

Det jeg får lyst til å fortelle da, det er hvordan MOT ansvarliggjør den med ei makt så mye sterkere enn både Kunnskapsministeren, Barneombudet, læreren og mamman og pappan til sammen.

«Normaleleven».

Jeg får lyst til å fortelle, helst rope, hvordan MOT til syvende og sist gjør én ting som er annerledes enn de fleste programmers måte å fokusere på konflikten mellom mobber og mobbeoffer:

det å stole på hvor sterk og klok et ungt menneske er, stole på at hvis du virkelig lykkes med å synliggjøre påvirkningskrafta man har på dem rundt seg – så vil de ta det ansvaret som følger med.

De rundt. De med makta.

Bevisstgjøring.

Ansvarliggjøring.

Hvis noen mangler rundt bordet på reunion for ungdomsskolen 10 år etter at man var avgangsklasse.

Villa du fått klump i magen over hva du gjorde, den gang da? Eller hva du tenkte noen burde gjøre, men ikke gjorde selv?

Vi unner ingen ungdommer å ha den klumpen i magen, for plassen som står tom.

Den tilliten til ungdommen som er iboende i MOT, er vår største styrke. Vårt våpen, vår mulighet.

Så les saken om Odin. Han som var elsket av ikke bare én, men av mange, men hvor det ikke var nok. For familien hans var hans naturgitte rett.

Det var derimot de som kunne VELGE å like ham, å være gla i ham, og som valgte det bort – som betydde mest. Den grunnleggende bekreftelsen vi trenger på at vi betyr, at vi er verdt å velge.

La hans historie minne deg på hvorfor akkurat du jobber i akkurat denne organisasjonen; du som kunne brukt evnene dine på så mange arbeidsplasser, som kunne vært en kulturbygger og verdsatt kollega for tusenvis av andre mennesker. Du er akkurat her.

Det betyr ikke så himla mye alltid hvordan man utformer en e-post, om man ordlegger seg sånn eller sånn i et møte. Det som betyr noe er at vi husker hvorfor vi er akkurat her. Hvor enormt stort det vi er en del av er. Hvor sterkt et middel det er å ha genuin og oppriktig tro og tillit på ungdommen vi jobber med. Vi jobber med å ansvarliggjøre og bevisstgjøre den med den største makta rundt oss; den vi higer mest etter å bli sett av, likt av og valgt av: medmennesket.»

 

 

 

Del denne artikkelen

Til toppen

Hovedsamarbeidspartnere

Reitan Convenience
Uno-X Energi
SpareBank1 SMN
Gjensidigestiftelsen
Finans Norge

Mot støttes av:

Utdanningsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Politidirektoratet