Meny
Meny

«Hvorfor kan det ikke være naturlig å prate om å ha tørre slimhinner i skjeden?»

Har nettopp sett på «Lindmo» på NRK. En av gjestene hennes kan man virkelig si forteller om sine følelser, og hun brenner for at flere kan gjøre det slik at vi får mer naturlighet i kommunikasjon fremfor fasade. Folk går på veggen fordi at de forteller om det «perfekte» så ofte – i hverdagen og på sosiale medier. «Det handler om å fremstå mest mulig perfekt med bilder av smilende barn, cupcakes og nye klær.»

Lene Wikander er født i 1968 og er forfatter, blogger og journalist . «Ingen lege fortalte meg om alle bivirkningene med cellegiften. Hvorfor kan det ikke være naturlig å prate om å ha tørre slimhinner i skjeden?» sier hun i samtale med Lindmo. Hun har for tiden egen blogg på tarapi.no der hun skriver om behandlingen av egen kreftsykdom:

«Noe av det mest irriterende med å få en kreftdiagnose, er at man innimellom blir så inn i helvete selvopptatt at man nesten ikke holder ut sitt eget selskap. Min sykdom, min dødelighet, min utslitthet, min frykt, min, min, min.

Når til og med lykke blir noe du skal prestere, er det på tide å dra seg opp av godstolen og ut i demonstrasjonstog: Knus lykketyranniet. Nå!

Jeg har kastet klærne for Tara.

Det var ikke så skummelt og ekkelt som jeg hadde trodd det skulle bli.  I dag er jeg derfor naken over fire helsider, på vei til alle Tara-abonnenter sin postkasse. På fredag står jeg naken i løssalgshyller over hele landet.

I det hele tatt er lykke en slik enorm belastning på kropp og sjel at skulle vi bli indusert i en permanent lykketilstand, ville vi jo stryke med etter bare noen dager  av ren utmattelse!

Men aller mest har jeg gjort det for å vise hvor sammensatt og sårbart livet er. I en liten protest mot at lykke- og positivitetstyrranniet har gjort det nesten umulig å snakke høyt om hvordan det er å være menneske, å skulle leve og måtte dø, uten at det blir skamfullt.

Jeg fikk et kraftig google-tilbakefall forleden etter siste samtale med kreftlegen min og etter det har jeg sant og si vært ganske deprimert. Vi snakket om den videre behandlingen etter cellegift og stråling: Fem år på anti-østrogener og det var seff bivirkningene av disse jeg mot bedre vitende begynte å google.

I tillegg til den sinnsyke utslittheten de kaller fatigue som du pådrar deg av cellegiften, leste jeg om benskjørhet, økt risiko for underlivskreft, blodpropp, tørre slimhinner, hetebyger og generelle ubehag forbundet med overgangsalderen som disse tablettene induserer.

Fem tastetrykk senere satt jeg derfor i sofaen med et levende bilde av min nærmeste fremtid som utslitt olding med kreft i dåsa som jeg seff aldri mer kunne benytte til moro siden den også hadde tørket helt inn.

Jeg nekter å skamme meg lenger. Jeg gidder ikke lenger svare som forventet når folk jeg møter lirer av seg et forventningsfullt «går det bra?»»

Snakk om dame som viser følelser!

Del denne artikkelen

Til toppen

Hovedsamarbeidspartnere

Reitan Convenience
Uno-X Energi
SpareBank1 SMN
Gjensidigestiftelsen
Finans Norge

Mot støttes av:

Utdanningsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Politidirektoratet