Meny
Meny

Trygghet: MOT, trygge lokalsamfunn og nærmiljø

Vi blir alle påvirket av omgivelsene rundt oss. Skjer det noe i nabolaget, med venner eller noen som står oss nær, så påvirker det oss. Slik er det også med ungdom. Ungdom blir påvirket av mennesker rundt seg og av omgivelsene rundt seg. Dette må ligge til grunn når vi tenker forebyggende arbeid mot ungdom og hvis vi ønsker å skape trygge lokalsamfunn.

Vi blir alle påvirket av omgivelsene rundt oss. Skjer det noe i nabolaget, med venner eller noen som står oss nær, så påvirker det oss. Slik er det også med ungdom. Ungdom blir påvirket av mennesker rundt seg og av omgivelsene rundt seg. Dette må ligge til grunn når vi tenker forebyggende arbeid mot ungdom og hvis vi ønsker å skape trygge lokalsamfunn.

Utgangspunktet må være: ungdom former omgivelsene sine, men blir også formet av sine omgivelser. Forebygging må derfor skje på flere arenaer i nærmiljøet, slik at omgivelsene til ungdom har de samme holdningene uansett hvor de ferdes.

Skape trygge lokalsamfunn – hvilke arenaer?

Skolen er sentrumet i ungdoms liv, og skolen er en viktig og sentral institusjon i lokalsamfunnet. På skolen lever ungdom store deler av sine liv, samtidig som skolen også er en møteplass for foresatte ved flere anledninger. Skolen er også en holdningsskaper i lokalsamfunnet gjennom sin identitet, sine arrangement og sine tiltak utover vanlig undervisning og sosiale sammenkomster. Skolen har altså en viktig påvirkning på hva det sosiale båndet i et lokalsamfunn består av – skolen er sentral for å skape trygge lokalsamfunn.

Fritidsarenaen er også sentral i ungdoms liv. Synnovate MMIs barne- og ungdomsundersøkelse for 2007 viste at 38 prosent i alderen 8 – 24 år oppgir at de trener i idrettslag. Vi veit også at svært mange er med på kulturaktiviteter, Speider eller er med på andre aktiviteter gjennom ungdomstiden. Dette blir derfor også en viktig arena for forebygging. Hvis man stopper mobbingen i skolegården, men den fortsetter på fotballtreninga, så har man ikke lyktes.

Fritidsarenaen innebefatter også viktige fritidstilbud for barn og unge som ikke er med i en organisert aktivitet. Fritidsklubber og ungdomshus er eksempler på dette.

Skolen er sentrumet i ungdoms liv, og skolen er en viktig og sentral institusjon i lokalsamfunnet. På skolen lever ungdom store deler av sine liv, samtidig som skolen også er en møteplass for foresatte ved flere anledninger. Skolen er også en holdningsskaper i lokalsamfunnet gjennom sin identitet, sine arrangement og sine tiltak utover vanlig undervisning og sosiale sammenkomster. Skolen har altså en viktig påvirkning på hva det sosiale båndet i et lokalsamfunn består av – skolen er sentral for å skape trygge lokalsamfunn.

Trygge lokalsamfunn – få med deg alle!

Flere anerkjente forskere kjemper for at man må forebygge på flere arenaer, som den kjente amerikanske psykologen og oppvekstforskeren Bronfenbrenner. Han påpeker at alle former for påvirkning og holdningsskapende arbeid teoretisk foregår i fire ulike delsystemer: mikro-, meso-, ekso-, og makrosystemet.Kan dette hjelpe oss til å forstå viktigheten av trygge lokalsamfunn i det forebyggende arbeidet? Det tror vi.

  • Mikrosystemet er det som er nærmest ungdommene. Familie, skole, kamerater og naboer.
  • Mesosystemet omfatter forholdet mellom flere mikrosystemer. For eksempel mellom skole og hjem.
  • Eksosystemet gjelder miljøer der ungdom sjelden eller aldri er til stede, men som angår personer som har med ungdom å gjøre, og som derfor kan få indirekte betydning. Arbeidet som gjøres i et kommunestyre eller i kommuneadministrasjonen, eller på foreldrenes arbeidssted, kan være eksempler her.
  • Makrosystemet representerer de generelle verdiene, tradisjoner, politikk og lovgivning som de andre systemene lever innenfor. Å skape endring og bevisstgjøring på makrosystemet er en formidabel oppgave, men en organisasjon som arbeider forebyggende bør også søke nasjonal oppmerksomhet og gjøre holdningene sine kjent nasjonalt.

MOT Kalender_Tarik_Huseklepp_110

Oppsummert kan vi si at for å lykkes med å arbeide forebyggende bør vi ha en innsats mot alle nivåene i denne modellen– og nettopp dette har MOT tatt til seg. Vi vil skape trygge lokalsamfunn, og da kan vi ikke bare arbeide i skolen. Alle må forstå og jobbe mot det samme målet.

MOT er et verktøy for et trygge lokalsamfunn

MOT arbeider med lokalsamfunnet som utgangspunkt. En kommune som inngår et arbeid med MOT blir et «Lokalsamfunn med MOT». MOT arbeider i lokalsamfunnet og nærmiljøet ut fra en økologisk teori, som betyr at det holdningsskapende arbeidet må være tilstede på flere arenaer i ungdoms liv. MOT tror på at arbeidet må forankres i kommuneledelsen, at arbeidet må være et kulturbyggingsverktøy i hele kommunen og at arbeidet må skje på flere arenaer der ungdom ferdes.

Føler MOT gir mange tro på seg selv og sine egne vurderinger. Det har minst to sider: Det fører til at en del som ellers ville fått problemer, eller i alle fall, er i utsatte situasjoner, mestrer livet på egen hånd. Og for en del som nok uansett ville klart seg greit, har jeg inntrykk av at MOT utløser noe – ja, kanskje nettopp mot til å stå for noe og ikke minst våge noe. Det gir energi til lokalsamfunnet.

Ordfører, juni 2012

Vil du skape et Lokalsamfunn med MOT? Gå hit.

Del denne artikkelen

Anbefalt videre lesning

Til toppen

Hovedsamarbeidspartnere

Reitan Convenience
Uno-X Energi
SpareBank1 SMN
Gjensidigestiftelsen
Finans Norge

Mot støttes av:

Utdanningsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Politidirektoratet